Det Norske Akademis Ordbok

rentrykk

rentrykk 
substantiv
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til rentrykke; jf. renskrift
BETYDNING OG BRUK
typografi
 det å rentrykke(s)
; rentrykning
typografi
 det å være rentrykt
; rentrykt tilstand (eller form)
EKSEMPEL
  • et ark i rentrykk
typografi
 rentrykt tekst
; ferdigtrykt ark
SITATER
  • vil De sende ham et Rentryk eller 3die Korrektur, saa er det godt
     (Alexander L. Kielland Brev 1869−1906 II 55)
  • det er … kedeligt, at De læser det i et rentryk, som ikke er rent