reile
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reilen, reiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reilen
ubestemt form flertall
reiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`lə]
ETYMOLOGI
fra tysk Riegel, jf. middelnedertysk regel
BETYDNING OG BRUK
ståltapp i dørlås, som beveger seg når nøkkelen dreies
SITAT
-
låser til vanlige dører har i tillegg til reilen som betjenes med nøkkel, en fjærbelasta falle| jf. falle