Det Norske Akademis Ordbok

religiøsitet

religiøsitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; religiøsiteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
religiøsiteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[religiøsite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Religiosität eller fransk religiosité, fra sen-latin religiositas (genitiv religiositatis), til latin religiosus; se religiøs og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være religiøs, troende
; fromhet
; gudfryktighet
SITATER
  • [hun hadde] ikke det minste anlæg for religiøsitet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 310)
  • religiøsitet og gudelighet
     (Knut Hamsun August I 16 1930)
  • den gryende religiøsitet hos de unge hadde irritert Anatole France
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 13 1928)
  • den lille kystbyen Sandefjord, hvor religiøsiteten var godt utbredt
     (Dag Solstad Roman 1987 16 1987)
  • det var en form for kompromissløs strenghet i den religiøsiteten han innprentet i oss hjemme
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
  • en fullstendig overdreven personkultus, ja, nesten på grensen til religiøsitet
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)