Det Norske Akademis Ordbok

relativitet

relativitet 
substantiv
BØYNINGen; relativiteten
UTTALE[relativite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Relativität, engelsk relativity, fransk relativité; jf. relativ og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
særlig filosofi, fysikk
 det å være relativ
EKSEMPEL
  • bevegelsens relativitet
SITAT