relativist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; relativisten, relativister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
relativisten
ubestemt form flertall
relativister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[relativi´st]
ETYMOLOGI
fra fransk relativiste, tysk Relativist eller engelsk relativist; til relativisme; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
filosofi
tilhenger av relativisme