Det Norske Akademis Ordbok

rekommandasjon

rekommandasjon 
substantiv
BØYNINGen; rekommandasjonen, rekommandasjoner
UTTALE[rekomandaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin recommendatio (genitiv recommendationis), verbalsubstantiv til recommendare 'hylle, anbefale'; se rekommandere; jf. tysk Rekommandation, fransk recommandation
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 det å rekommandere(s)
1.1 
postvesen
 rekommandering av brev
2 
nå sjelden
 henstilling
; anbefaling
SITATER
  • en sikker rekommendation!
     (Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger II 341)
  • [vi har alltid hatt grunn] til at lægge besynderlig vægt paa kaptein Worse’s recommendationer
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 12 1882)
  • rekommendationer af dengang meget høitstaaende personer i diplomatiet
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider II 73 1899)
  • [at presten kaltes] grovsmed og de helliges forstander i Kristiania … var en særdeles rekommendation
     (Kristianias historie III 206 1936)