Det Norske Akademis Ordbok

rekkefølge

rekkefølge 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Reihenfolge
BETYDNING OG BRUK
1 
det å følge på hverandre
 | jf. rekke
SITATER
  • baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre både sommer og vinter i tæt rækkefølge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
     | tett på hverandre
  • [jeg] røyket to sigaretter i rask rekkefølge
     (Karl Ove Knausgård Om sommeren 300 2016)
2 
plassering av enkeltledd i en rekke
; måte enkeltledd følger etter hverandre på
; orden
EKSEMPEL
  • nevne navnene i riktig rekkefølge
SITATER
  • [jeg ber om] at man vil tilegne sig værkerne … i den samme rækkefølge som den, hvori jeg har digtet dem
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 313)
  • jeg har ordnet [papirbunken] i den rekkefølgen jeg vil skrive stykkene inn
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 67 1946)
  • det måtte nøye måling og mye krangling til for å avgjøre rekkefølga [av myntene som var kastet på stikka]
     (Dag Solstad Krig 1940 86 1978)
  • de tre store Wergeland-forskerne [er] nevnt i alfabetisk rekkefølge
     (Georg Johannesen Den første Sommerfugl 9 1996)
  • [teaterinstruktøren har] forandret på rekkefølgen av det som skjer i Peers fantasi- og tankeprosess
     (Brita Pollan Peer Gynt og Carl Gustav Jung 143 1998)