Det Norske Akademis Ordbok

ereksjon

ereksjon 
substantiv
BØYNINGen; ereksjonen, ereksjoner
UTTALE[erekʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin erectio (genitiv erectionis), verbalsubstantiv til erigere; se erigere
BETYDNING OG BRUK
1 
historie, om utenlandske forhold
 opprettelse av et stamhus eller len
2 
om kjønnsorgan
 det å erigeres
 | jf. reisning
EKSEMPEL
  • ha, få ereksjon
SITATER
  • hun forlanger ikke å få clitoris massert til jeg får krampe og mister ereksjonen
     (Rolf Egil Moe Ragnarok 19 1982)
  • [han hadde fått] ereksjon av bare sengevarmen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 88 1985)
  • en kvinne fikk uavbrutt ereksjon av klitoris etter å ha brukt sovemiddel
     (nrk.no 26.02.2008)
  • hun hadde kjent ereksjonen hans mot låret
     (Nina Lykke Nei og atter nei 31 2016)
  • i puberteten kan du oppleve å få ereksjoner ut av det blå, ofte uten at du kjenner deg opphisset
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 83 2021)
  • når man har ereksjon, kan klitoris bli dobbelt så stor som vanlig!
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 134 2019)