folkereisning
substantiv
BETYDNING OG BRUK
det at et folk reiser seg, gjør opprør (mot styresmakt
eller fiende)
; bred folkebevegelse mot noe
| jf. reisning
SITATER
-
[Magnus Heinesson fikk] i stand en slags folkereisning til fordel for seg selv
-
folkereisningen i Genève i 1602, da byen ble forsvart mot inntrengende savoi-krigere(Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)