Det Norske Akademis Ordbok

reisepass

reisepass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 legitimasjonsdokument utstedt til bruk under reise (i eget eller fremmed land)
 | jf. pass
SITATER
  • du skal gjøre, hvad du kan, for at skaffe mig et reisepas til Sverige, der lyder paa en person nogenlunde af mit udseende
     (Rudolf Muus Ole Høilands Penge 8 1898)
  • jeg søkte prinsen av Oranien om reisepass, men han nektet meg det
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 98 1991)
  • reisepass, attest på at hun har lov til å krysse grensen har også Hilda med seg, sammen med en attest utformet av den skrivekyndige kona på Lauvåsen
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • Jens Henrik skaffet seg reisepass i 1753 og drog ut i verden
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 23 2000)
overført
 plutselig, uvennlig avskjedigelse
; bortvisning
 | jf. løpepass
EKSEMPEL
  • gi, få reisepass
SITAT
  • når kamerater ringte på, fikk de reisepass med beskjed om at pasienten hadde fått røde hunder
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)