Det Norske Akademis Ordbok

reisefører

reisefører 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd fører; jf. tysk Reiseführer
BETYDNING OG BRUK
1 
(lokalkjent) person som fører, viser rundt reisende
; guide
SITATER
  • Doffen skulde bli reisefører … han kjenner byen som sin egen lomme, og han kan tysk, engelsk, fransk og spansk
     (Peter Bendow Med egen inngang 53 1933)
  • overført
     
    i dette nye Europa som begynner å avtegne seg, spiller Østerrike rollen som en naturlig reisefører og brobygger
     (Elsbeth Wessel Wien 334 1999)
2 
håndbok for reisende, med nyttige opplysninger om et bestemt område
; reisehåndbok
EKSEMPLER
  • en reisefører for Berlin
  • en reisefører med gode kart
SITAT
  • gamle arkitektoniske perler innimellom alt det nyoppbygde – vi gikk og kikket på det alt sammen, med hodet ned i en reisefører
     (Espen Haavardsholm Store fri 324 1983)