Det Norske Akademis Ordbok

reipe

reipe 
verb
BØYNINGreipet, reipet, reiping
UTTALE[ræi`pə]Uttale-veiledning
VARIANTrepe
ETYMOLOGI
avledet av reip, se rep
BETYDNING OG BRUK
feste, surre med rep
; gjure
SITATER
  • «jure» og «reipe» siger ham [nordmannen] noget mere bestemt end «binde og snøre»
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 480)
  • naar børen er tjoret og reipet, … saa huker han sig indunder
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 155 1923)
  • kisten blev repet fast paa en langslæde
     (Peter Egge Inde i Fjordene 252 1920)
UTTRYKK
reipe til
binde, snøre til
  • da [trollene] havde sat en fod oppi [skoen] hver af dem, saa reipte Per [Gynt] til og satte den ene haandspagen i og bænnede til, saa de sad fast i skoen allesammen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 159 1879)