Det Norske Akademis Ordbok

rein

Likt stavede oppslagsord
rein 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; reinen, reiner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reinen
ubestemt form flertall
reiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræin]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hreinn, jf. tilsvarende dansk form ren
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 klovdyr i hjortefamilien med brungrå rygg og side, lys underside og gevir hos begge kjønn
; reinsdyr
 | vitenskapelig navn Rangifer tarandus
; jf. villrein, tamrein
SITATER
  • hans datter, let som fjeldets ren
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 139)
  • vejde rén
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • i sammenligning
     
    færdes frit som rener paa vidden
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 442)
  • i sammenligning
     
    han var vild og sky som renen
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 151)
  • mens folk trakk fra havet til innlandet om sommeren, vandret reinene fra innlandet mot kysten
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
  • en rein står og tygger kvister utenfor gammen
     (Ingeborg Arvola Kniven i ilden 296 2022)