gevir
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; geviret, gevirer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
geviret
ubestemt form flertall
gevirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gevi:´r]
ETYMOLOGI
jf. dansk gevir, trolig flertallsform til tysk Geweih, middelhøytysk gewige
BETYDNING OG BRUK
horn, hodepryd av ben hos hjortedyr, som felles hvert
år
SITATER
-
en elg krysset dalen, mulen framover, det brune geviret favnet vidt over hodet
-
[reinen] er det eneste hjortedyret der hunnen har gevir(Anna Blix 40 uker 164 2023)
-
på nært hold var det mulig å skimte noen gevirer som vaiet høyt over ryggen til ungdyrene og simlene(Lars Mytting Hekneveven 44 2020)| jf. simle