Det Norske Akademis Ordbok

reiming

reiming 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til reime, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
fastbinding til stol eller seng (med remmer)
SITATER
  • [krigsveteranen roper] i fortvilelse … at reiming og tvangsmedisinering er verre enn tortur
     (Nordlys 10.07.1993)
  • beskrivelsene av tiden på sykehuset, med dødslengsel, selvskading og reiming er hjerteskjærende lesning
     (Adresseavisen 10.03.2014/8)