Det Norske Akademis Ordbok

reime

reime 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLreimet, reimet, reiming
preteritum
reimet
perfektum partisipp
reimet
verbalsubstantiv
reiming
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræi`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av reim
BETYDNING OG BRUK
knytte, feste med rem(mer)
; remme
SITATER
  • han reimet støvlene hennes
     (Magnhild Haalke Allis sønn 83 1935)
  • Kristian hadde … reimet [et par ski] sammen med en liten trekloss på midten
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn 246 2009)