BØYNINGremmet, remmet, remming 
preteritum
remmet
perfektum partisipp
remmet
verbalsubstantiv
remming
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av rem
BETYDNING OG BRUK
sjelden
feste med rem(mer)
SITAT
-
[utlendingene] remmer kjælkerne galt paa trikken(Tidens Tegn 1923/13/2/6)