Det Norske Akademis Ordbok

regle

regle 
substantiv
BØYNINGen; reglen, regler
UTTALE[re`glə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt regla 'regel', fra latin regula; se regel
BETYDNING OG BRUK
1 
rytmisk og (ofte) rimende rekke av ord eller stavelser, ofte med spøkefullt, absurd eller rent lydmalende innhold, brukt f.eks. i barnelek(er) eller praktisert som lyrisk sjanger
 | jf. barneregle
EKSEMPEL
  • en bok med kjente rim og regler
SITATER
  • han kunde smaa vers og rægler og ordtak
     (Peter Egge Inde i Fjordene 108 1920)
  • de fire jentene utførte håndbevegelser i takt mens de framsa noe som jeg tolket som et vers, eller en regle
     (Dag Solstad 16.07.41 LBK 2002)
1.1 
rekke av ord eller formuleringer (som man stadig hører oppramset)
; ramse
SITAT
  • Fride [gjentar] at hun er lei seg og hele regla om hvor redd hun er for å skuffe og bli skuffet
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)
2 
fortelling eller eventyr som ligner, minner om en regle
; skrøne
SITATER