registratur
substantiv
BØYNINGen; et registraturen, registraturer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
registraturen
ubestemt form flertall
registraturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[registratu:´r]
ETYMOLOGI
fra tysk Registratur, til nylatin registratura,
verbalsubstantiv til middelalderlatin registrare; jf. registrere
BETYDNING OG BRUK
1
; register
SITAT
-
kopiprotokol af registraturerne, som findes i bispearkivet paa Bergens bispegaard(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 31)