Det Norske Akademis Ordbok

regiment

regiment 
substantiv
BØYNINGet; regimentet, regimenter
UTTALE[regime´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin regimentum 'styre, regjering', til latin regimen; se regime; jf. engelsk regiment, tysk Regiment, fransk régiment
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, mest om tidligere eller utenlandske forhold
 større sammensatt hærenhet (utstyrt til å operere alene i felt)
 | jf. infanteriregiment, kavaleriregiment
SITATER
  • overdrivende
     
    ved den ene væg stod en sofa, der kunde rumme et regiment
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 82)
  • regimentet med alle sine bataljoner stilte opp til avmarsj
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
  • [general] Ritter von Hengls 137. regiment hadde alene i løpet av to uker mistet 1367 mann i døde, sårete og savnede
     (Alf R. Jacobsen Nikkel, jern og blod 157 2006)
  • [ekkoet av skrittene mine] ble slynget i alle retninger mellom balustradene, som om et helt regiment var i følge med meg
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
kombinert regiment
om norske forhold i perioden 1953–1983
 regiment sammensatt av styrker fra alle hærens våpenarter
1.1 
overført, overdrivende
 større flokk eller samling (oppstilt, ordnet i rekker e.l.)
EKSEMPEL
  • et (helt) regiment av flasker
SITAT
  • [han bad] henne til bords, til kald lirype, … til kalvesorbet og et regiment av puddinger
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2 
militærvesen, som annet sammensetningsledd i navn på oppsettende og administrativ avdeling innen en våpenart
EKSEMPEL
  • Artilleriregimentet, Sambandsregimentet