refusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; refusjonen, refusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refusjonen
ubestemt form flertall
refusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refuʃo:´n]
BETYDNING OG BRUK
det å refusere(s)
; avslag (på forespørsel om å få utgitt et litterært verk,
utstilt et kunstverk e.l.)
; avvisning
SITATER
-
[han har] sendt kronikker og kåserier til alskens publikasjoner og nå begynner refusjonene å strømme inn
-
i løpet av italia-tiden opplever [Jens Bjørneboe] sin første litterære refusjon(Tore Rem Sin egen herre 255 2009)