refusere
verb
MODERAT BOKMÅLrefuserte, refusert, refusering 
preteritum
refuserte
perfektum partisipp
refusert
verbalsubstantiv
refusering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refuse:´rə]
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
avslå, avvise (tilbud, forslag e.l.)
; forkaste
EKSEMPEL
-
refusere en gave
1.1
handel
nekte å motta, å godta (tilsendt vare, veksel e.l.)
2
om forlegger, utstillingsarrangør e.l.
avslå å publisere eller stille ut (et verk, en samling
verker)
; la være å anta
; vrake
EKSEMPLER
-
boken var blitt refusert av flere forlag
-
juryen hadde refusert over halvparten av de innsendte bildene
SITATER
-
[Hertug Hans] må være en av vår litteraturs mest refuserte bøker| fra forord
-
innlegget ble … refusert av bladets redaktør(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
-
jeg [hadde] fått refusert en roman på begge sider av Sehesteds plass(Jan Grue Jeg lever et liv som ligner deres 142 2018)| dvs. hos både Aschehoug og Gyldendal
-
høsten 1881 ble striden med Christiania Kunstforening trappet opp etter at foreningen refuserte et maleri av den unge naturalisten Gustav Wentzel(Ivo de Figueiredo Stormen I 39–40 2023)
2.1
med personobjekt
EKSEMPEL
-
han ble refusert på høstutstillingen
SITAT
-
hva [Aksel Sandemose] nå enn prøver seg på blir han nådeløst refusert – det hender til og med at han får manuskriptene sine i retur ukommentert
3
ridning, om hest
nekte å hoppe over, forsere (et hinder)
EKSEMPEL
-
refusere hinder