refusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; refusjonen, refusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refusjonen
ubestemt form flertall
refusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refuʃo:´n]
BETYDNING OG BRUK
1
handel, administrasjon
det å refundere (et mottatt beløp, et utlegg)
; tilbakebetaling
; godtgjørelse
SITAT
-
refusjon av reiseutgifter(Herman Willis Den tarpeiske klippe 284 2006)
2
handel, administrasjon
pengesum som refunderes
EKSEMPEL
-
motta refusjon for et utlegg