Det Norske Akademis Ordbok

reformer

reformer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; reformeren, reformere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reformeren
ubestemt form flertall
reformere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refå´rmər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig fra engelsk reformer; jf. reform og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 person som arbeider for og/eller gjennomfører reformer
; reformator
SITAT
  • et sig udviklende folk, der netop trænger til reformere
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 10)