Det Norske Akademis Ordbok

reform

reform 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reformen, reformer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reformen
ubestemt form flertall
reformer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refå´rm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. fransk réforme, tysk Reform, engelsk reform; til latin reformare; se reformere
BETYDNING OG BRUK
især politikk
 forandring, omlegging (av en samfunnsinstitusjon, en politisk ordning e.l.) (som ikke bryter grunnleggende med den bestående samfunnsordningen)
 | jf. revolusjon
EKSEMPLER
  • en vellykket, mislykket reform
  • arbeide for en reform av skolevesenet
  • innføre, gjennomføre reformer i rettskrivningen
  • sosiale, økonomiske reformer
SITATER
  • Lavoisiers reform av kjemien
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 33 1956)
  • – Vi trenger en reform i helsesektoren for å greie moderniseringspolitikken
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • [Fridtjof Nansen] hadde ingen forståelse for mange riksmålsfolks redsel for reformer
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)