Det Norske Akademis Ordbok

refleksivitet

refleksivitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; refleksiviteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refleksiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refleksivite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av refleksiv med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bygge på eller være preget av refleksjon, dvs. grundig overveielse eller betraktning
SITATER
  • musikkens emne er det umiddelbart sanselige i estetisk forstand – mens språket ved sin refleksivitet fører det sanselige over til etikkens område
     (Vigdis Ystad «– livets endeløse gåde» 186 1996)
  • ungdommelig eksponering av kraft og vitalitet, som så ofte kan virke litt trettende på en ung mann eller kvinne, som er benådet med stor sans for refleksivitet, dvs. nysgjerrighet på hvordan verden virkelig ser ut
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 218 2004)
1.1 
det å bygge på eller være preget av refleksjon, dvs. oppmerksomhet mot opplevelsen av en gjenstand eller mot egne bevissthetstilstander
SITAT
  • distansert fornuft med idealer om selvansvarlig frihet og verdighet, selvutforskning og personlig engasjement er sider ved den moderne erfaringen av selvet. Disse egenskapene krever refleksivitet – at selvet gjør seg selv til gjenstand for sine funderinger
     (Trond Berg Eriksen Augustin 202 2000)
2 
grammatikk
 det at en setning, frase inneholder et pronomen eller en verbalform som fungerer refleksivt