Det Norske Akademis Ordbok

refil

refil 
substantiv
BØYNINGen; refilen, refiler
UTTALE[re`v:il]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt refill
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 strimmel, langsmalt stykke av vev, særlig til å tjelde vegger med
; revle
 | jf. frise
SITATER
  • en refil som blev spændt ut langs alle væggene opunder taket
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 5 1925)
  • teppet må … ha vært av den lange, smale typen som vi kaller revil og som ble anvendt til veggeprynad
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 308 1951)
  • de fragmenter av billedvev, refil, som ble funnet i Osebergskipet
  • de flamske refilene til herr Erik … er den fineste vev jeg har sett
     (Vera Henriksen Blåbreen 71 1973)
  • funnene fra Oseberggraven underbygger teorien om at bildene på revillene skal fremstille en Frøya-dyrking
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 1 95–96 1996)