Det Norske Akademis Ordbok

referat

referat 
substantiv
BØYNINGet; referatet, referater
UTTALE[refəra:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Referat, avledet av referieren 'referere', etter mønster av ordpar som diktieren 'diktere' – Diktat 'diktat', eller muligens fra latin referat 'som skal rapportere', 3. person entall presens konjunktiv av referre; se referere; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
(vanligvis forholdsvis kortfattet) gjengivelse av noe som er sagt eller skrevet eller av et begivenhetsforløp
 | jf. avisreferat, møtereferat, rettsreferat
EKSEMPLER
  • gi et referat av en bok
  • referat av et foredrag, fra et møte
  • et kort referat
  • et fyldig referat
  • gi, få et referat
  • ta referat
  • skrive referat
SITATER
  • i referater har det megen vægt at ordne kronologisk og korrekt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 26 1873)
  • direktørens egen sekretær førte referat for begge parter som siden ble gjennomlest og godkjent
     (Toril Brekke Bergskatt 378 2004)
  • uendelige omtaler av herredsstyremøter, ordrette referater som gikk over nummer etter nummer
     (Atle Næss Østre linje 66 1994)
  • jeg ga også ham et kondensert referat av fadesen på ministerens kontor
     (Bjørnar Pedersen og Egil Birkeland Hillman Hunter 64 2000)