Det Norske Akademis Ordbok

recipiens

recipiens 
substantiv
BØYNINGen; recipiensen, recipienser
UTTALE[resi:´pi(ə)ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin recipiens 'den som mottar', til latin recipiens, presens partisipp av recipere 'motta'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 semantisk rolle som betegner den som har eller mottar noe, eller som har fordel eller ulempe av noe (i situasjonen som verbalhandlingen beskriver)
; mottager
 | jf. agens, patiens
EKSEMPLER
  • i setningen «Gunnar gav Kåre et kyss» er «Kåre» recipiens
  • i setningen «Mona nektet Susanne frokost» er «Susanne» recipiens
  • i setningen «Viggo mangler penger» er «Viggo» recipiens