recipiens
substantiv
BØYNINGen; recipiensen, recipienser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
recipiensen
ubestemt form flertall
recipienser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resi:´pi(ə)ns]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin recipiens 'den som mottar', til latin recipiens, presens partisipp av recipere 'motta'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
semantisk rolle som betegner
den som har eller mottar noe, eller som har fordel eller ulempe av
noe (i situasjonen som verbalhandlingen beskriver)
; mottager
EKSEMPLER
-
i setningen «Gunnar gav Kåre et kyss» er «Kåre» recipiens
-
i setningen «Mona nektet Susanne frokost» er «Susanne» recipiens
-
i setningen «Viggo mangler penger» er «Viggo» recipiens