patiens substantiv BØYNINGen; patiensen, patienser genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall patiensen ubestemt form flertall patienser UTTALE[pa:´tiəns] ETYMOLOGI fra latin patiens, presens partisipp av pati 'lide, utholde'; samme ord som pasient BETYDNING OG BRUK språkvitenskap semantisk rolle som betegner den, det som verbalhandlingen går ut over | til forskjell fra agens
