Det Norske Akademis Ordbok

recensjon

recensjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; recensjonen, recensjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
recensjonen
ubestemt form flertall
recensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[resenʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Rezension, fra latin recensio (genitiv recensionis); verbalsubstantiv til recensere
BETYDNING OG BRUK
1 
filologi
 vitenskapelig gjennomgang og sammenligning av tekstvitner (hvor resultatet ofte vises med et stemma)
2 
litterært, nå sjelden
 anmeldelse
; kritikk
SITATER
  • det er ei min hensigt her at levere en antikritik til den nævnte recension
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 251)
  • hun læste med forkjærlighed kritiske artikler og recensioner
     (Clara Tschudi Goethes Moder 141 1916)
  • et verk uten sin like i Norden, hva danske, svenske og finske kritikere ikke nok kan fremheve i sine rosende resensjoner
     (Verdens Gang 20.07.1948/3)