stemma
substantiv
BØYNINGet; stemmaet, stemmaer eller stemma 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
stemmaet
ubestemt form flertall
stemmaer eller stemma
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ste´m:a]
ETYMOLOGI
fra latin stemma 'krans (om forfedrenes bilder); stamtavle', til gresk stephein 'kranse'
BETYDNING OG BRUK
filologi
(skjematisk) oversikt over forbindelsen mellom tekstvitner som bygger på en recensjon