realkompetanse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av real og kompetanse
BETYDNING OG BRUK
(reell) kompetanse man har fått gjennom yrkespraksis,
ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, utdanning eller på lignende måte
| til forskjell fra formalkompetanse
SITAT
-
Statsråd Bondevik opplyste … at departementet nå er i kontakt med aktuelle instanser for å prøve å gi folkehøyskoleelever bedre formell uttelling for den realkompetanse som folkehøyskoleåret har gitt dem(Aftenposten 27.02.1986/2)