Det Norske Akademis Ordbok

ravelin

ravelin 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ravelinen, raveliner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ravelinen
ubestemt form flertall
raveliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ravəli:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via tysk Ravelin, eldre fransk ravelin, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold
 halvmåneformet eller triangelformet utenverk i festningsgraven foran kurtinen i eldre befestninger med bastioner