ravelin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ravelinen, raveliner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ravelinen
ubestemt form flertall
raveliner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ravəli:´n]
ETYMOLOGI
trolig via tysk Ravelin, eldre fransk ravelin, av
uviss opprinnelse