ratte
verb
MODERAT BOKMÅLrattet, rattet, ratting 
preteritum
rattet
perfektum partisipp
rattet
verbalsubstantiv
ratting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av ratt
BETYDNING OG BRUK
muntlig
styre, manøvrere med ratt
SITATER
-
han rattet sin Volvo støtt og sikkert gjennom de vel 1200 kilometerne og havnet som beste nordmann på tredjeplass(Arbeiderbladet 1970/225/14/2)
-
[bilene] tuter på ham, bremsene gviner, det rattes og gires og bannes inne i bilene
-
han rattet ut i veien, hjulene spant(Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)