ratihabere
verb
BØYNINGratihaberte, ratihabert, ratihabering 
preteritum
ratihaberte
perfektum partisipp
ratihabert
verbalsubstantiv
ratihabering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ratihabe:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin ratihabere, trolig tilbakedannelse til senlatin ratihabitio (se ratihabisjon), jf. latin ratus 'fastsatt, gyldig', jf. rate, ratifisere, (verb) og habere 'ha, holde'
BETYDNING OG BRUK
jus
i etterhånd godkjenne en i og for seg ugyldig overenskomst,
avtale (som dermed blir gyldig med tilbakevirkende kraft)