Det Norske Akademis Ordbok

ratifisere

ratifisere 
verb
BØYNINGratifiserte, ratifisert, ratifisering
UTTALE[ratifise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk ratifizieren, fra middelalderlatin ratificare, til latin ratus 'fastsatt, gyldig'; jf. rate, og -fisere
BETYDNING OG BRUK
om stat
 formelt tilslutte seg en internasjonal avtale og dermed forplikte seg til å overholde den
EKSEMPLER
  • ratifisere en konvensjon
  • den ratifiserte avtalen
SITATER
  • ingen ansvarlig minister i de to riker ville sette sitt navn på [traktaten] som sto i så åpenbar strid med forlengst ratifiserte forpliktelser
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • i 1986 ratifiserte Norge Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, best kjent som Bernkonvensjonen
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 99 2021)