Det Norske Akademis Ordbok

rast

Likt stavede oppslagsord
rast 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rasten, raster
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rasten
ubestemt form flertall
raster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rast]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rǫst; i denne betydningen jf. tysk Rast
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 veistykke man kan gå i ett strekk før man tar pause
1.1 
om eldre forhold, som omtrentlig mål for veilengde
 en mils vei
; mil
SITATER
  • [jeg har] gjemt [Tors hammer] otte raster i jorden dybt
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 81 1899)
  • en dagsreise var gjerne 4 raster, altså 35–40 km.
     (Nordisk kultur XVI 228 Sverre Steen)
2 
hvil, stans, matpause under marsj, tur
EKSEMPEL
  • ta en rast
SITATER
  • kommer De med bil langs autobahnen nordfra, er Bremen et naturlig sted å ta seg en liten rast
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 191 1972)
  • [jeg] trengte mat og drikke og en lang, lang rast som belønning
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
2.1 
hvile
; ro
 | jf. rastløs
SITATER
  • uden rast og uden rist vil [fjorden] atter til sin fader
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 251)
     | jf. rist
  • kaffekoppen og ukebladet, det var husmoras rast og hvil
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
UTTRYKK
rast eller ro
særlig brukt med nektelse
 hvile
; ro
  • ikke ha, ikke unne noen rast eller ro
  • [han] havde hverken rast eller ro paa sig
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 41 1914)
  • Randi hadde ikke rast eller ro
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 91 1919)
  • [jeg] fikk ikke rast eller ro for den jagende smerten
     (Jon Michelet Blodige strender 426 2015)
3 
dialektalt, mest som sisteledd i sammensetninger
 mark
; landstrekning
 | jf. heimrast, utrast