Det Norske Akademis Ordbok

risp

Likt stavede oppslagsord
risp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; rispet, risp
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
rispet
ubestemt form flertall
risp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[risp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rispe (verb)
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å rispe (en enkelt gang)
2 
smal rift, flenge i hud (etter at den er rispet med noe skarpt)
2.1 
smal, lang fordypning, ripe (i overflaten av noe, særlig frembrakt med noe skarpt)
3 
kollektivt
 avskrapede fiskeskjell
4 
botanikk
4.1 
slekt i hinnebegerfamilien av ett- eller flerårige planter med (oftest) brede blad i rosett og blomster i ensidige aks på oversiden av grenene
4.2 
plante i slekten risp
det å rispe (en enkelt gang)
SITAT
  • et kut og et risp, saa er fisken aapen fra strupen og ned forbi sandboret et stykke
     (Gabriel Scott Kilden 119 1918)
smal rift, flenge i hud (etter at den er rispet med noe skarpt)
SITATER
  • [han hadde] et stygt risp over den ene knoken
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 206 1917)
  • jf.
     
    en rød risp i alt det graa
     (Sigrid Undset Vaaren 367 1914)
  • bekymringen samlet seg i en så vidt synlig rynke mellom øynene. Som et risp
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 64 2010)
2.1 
smal, lang fordypning, ripe (i overflaten av noe, særlig frembrakt med noe skarpt)
SITATER
  • det er nogen rare risp over isen
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 204 1926)
  • [steinbildet av guden har] intet uden som usle risper i ansigtet til øjne, næse og mund
     (Knut Hamsun Rosa 98 1908)
  • fjærpennen kradsed et langt risp nedover talrækken
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 38)
kollektivt
 avskrapede fiskeskjell
 | jf. silderisp
botanikk
4.1 
slekt i hinnebegerfamilien av ett- eller flerårige planter med (oftest) brede blad i rosett og blomster i ensidige aks på oversiden av grenene
 | vitenskapelig navn Limonium
4.2 
plante i slekten risp