Det Norske Akademis Ordbok

panere

panere 
verb
BØYNINGpanerte, panert, panering
UTTALE[pane:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk paner, til latin panis 'brød'
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 (før steking eller koking) dyppe i pisket egg og deretter strø med revet brød, knust kavring e.l.
 | jf. griljere
EKSEMPEL
  • panere fiskefilet
SITATER
  • at panere f. ex. duer, kyllinger, høns, kalve- eller lamme-bryster
     (Karen Dorothea Bang Fuldstændig norsk Kokebog 60 1835)
  • to panerte rødspetter og to lettøl, takk
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)