Det Norske Akademis Ordbok

rasjon

rasjon 
substantiv
BØYNINGen; rasjonen, rasjoner
UTTALE[raʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk ration, fra middelalderlatin ratio (genitiv rationis), grunnbetydning 'beregning'; samme ord som ranson og resong, beslektet med rate
BETYDNING OG BRUK
især militærvesen, på ekspedisjoner
 avmålt kvantum, porsjon (især av mat og drikke) tildelt, beregnet på en enkelt person (eller et enkelt dyr)
EKSEMPLER
  • skjære ned på rasjonene
  • øke rasjonene av kjøtt
  • daglig rasjon
SITATER
  • allerede på 1600-tallet begynte offiserene å gi en daglig rasjon brennevin til soldater og matroser i marinen
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • til tross for at de skjøt et par fugler, måtte rasjonene for både menn og hunder senkes
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • jeg måtte passe godt på så ingen stakk av med dobbel rasjon
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
UTTRYKK
sette (noen) på rasjon
tildele (noen) faste (reduserte) kvanta, porsjoner av noe
  • [Eleseus måtte] sætte Sivert paa ration og laane ham farveblyanten til en tegning [bare] hver søndag
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 149 1917)