ras
substantiv
BØYNINGen; rasen, raser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rasen
ubestemt form flertall
raser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ras:]
ETYMOLOGI
fra arabisk; grunnbetydning 'hode'
BETYDNING OG BRUK
etiopisk fyrstetittel
| jf. abessinsk
SITAT
-
rassene satte sig [i Folkeforbundsforsamlingen] bak minister Erik Scavenius(Aftenposten 1936/323/6/3)