Det Norske Akademis Ordbok

ransakingsordre

ransakingsordre 
substantiv
ETYMOLOGI
første ledd verbalsubstantiv til ransake, avledet med -ing
BETYDNING OG BRUK
politivesen
 rettslig ordre om å ransake bolig e.l.
SITATER
  • politiet [hadde] uten ransakingsordre konfiskert hennes kontorinventar og toalettartikler
     (Nils Johan Ringdal Verdens vanskeligste yrke 431 1997)
  • – Jeg får skikkelig lyst til å ta en titt på den leiligheten, skjøt [politikvinnen] inn … – Ok. Vi drar med en gang. Jeg har ransakingsordren
     (Knut Faldbakken Turneren 81 2004)