Det Norske Akademis Ordbok

rangle

Likt stavede oppslagsord
rangle 
substantiv
BØYNINGen; ranglen, rangler
UTTALE[ra`ŋlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rangle
BETYDNING OG BRUK
leketøy (for spedbarn) i form av en hul kule på skaft og med metallstykke e.l. i, som rangler når en rister den
 | jf. barnerangle
SITATER
  • gribe vaaben, skille sig ved rangler
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 188)
  • barnet så riktig fornøyd ut og skramlet med en rangle
     (Torborg Nedreaas Trylleglasset 214 1950)
  • det lå noen leker på gulvet, rangler og legoklosser
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
arkeologi
 redskap av bøyleformede ringer som det er festet rekker av mindre ringer til, brukt som en slags bjelle på slede
SITAT