raker substantiv BØYNINGen; rakeren, rakere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall rakeren ubestemt form flertall rakere UTTALE[ra:`kər] ETYMOLOGI avledet av rake (verb) med suffikset -er BETYDNING OG BRUK 1 sjelden person som raker (høy e.l.) 2 nå sjelden rakeredskap (især ildrake) ; rake ; rive SITAT [croupieren] lod sin rager klingre i en liden gulddynge (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 114 1908)
