raka adjektiv UTTALE[ra:`ka] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse; muligens til rak BETYDNING OG BRUK muntlig pengelens ; blakk SITAT han var da vel ikke snau? Raka! svarte hun (Knut Hamsun August II 145 1930) UTTRYKK raka fant helt blakk | jf. fant jf. han var rak fant (Gabriel Scott Alkejægeren 132 1933) [jeg er] sjøgut. Naa, paa landlov, raka fant (Knut Hamsun Ringen sluttet II 14 1936) jeg var raka fant i mange år (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
