blakk substantiv BØYNINGet; blakket, blakk genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall blakket ubestemt form flertall blakk UTTALE[blak:] ETYMOLOGI etter norrønt blak BETYDNING OG BRUK arkaiserende slag med flat hånd SITATER hun hadde faat blakk under øret av bonden sin (Sigrid Undset Husfrue 392 1921) dermed slaar Erling ham blakk under øret (Sigrid Undset Husfrue 356 1921)
