Det Norske Akademis Ordbok

rafse

rafse 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrafset, rafset, rafsing
preteritum
rafset
perfektum partisipp
rafset
verbalsubstantiv
rafsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rapse; jf. svensk rafsa 'rive, krafse, slurve'
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 rive raskt, ivrig, uvørent (til seg)
; grafse
; rappe
EKSEMPEL
  • rafse noe til seg
SITAT
  • alt som kunde tænkes at komme til nytte blev rafset med
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 509 1897)
2 
dialektalt
 arbeide, gjøre noe fort og slurvete
 | jf. rufse
EKSEMPEL
  • rafse fra seg et arbeid
SITAT