Det Norske Akademis Ordbok

rapse

rapse 
verb
BØYNINGrapset, rapset, rapsing
UTTALE[ra`psə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. rappe og rafse
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 rafse
; raske
EKSEMPLER
  • rapse noe sammen
  • rapse noe til seg
2 
småstjele
; naske
SITATER
  • man anser det virkelig som et fortrin ved et sprog, at det kan rapse flinkt, har øvelse i at fiffe med laante fjære
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 30 1897)
  • de levet mest av at rapse og stjæle
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 141 1925)
  • han [hadde] rapset brever av postsækken som en anden apekatt, av fingerkløe, av nysgjerrighet
     (Knut Hamsun August I 160 1930)
  • rapse av næstens gods
     (Hans E. Kinck Italienere (1926) 43)
  • [hun hadde] rapset med sig non sild fra en båt i fjæra
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 66 1929)
  • en slyngel som rapser fra godtfolk med en så henrivende gratie at de egentlig burde betale for fornøielsen
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 199 1939)
  • før skolehjemmet hadde han … aldri rapset noe
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 13 1960)