Det Norske Akademis Ordbok

rafle

rafle 
verb
BØYNINGraflet, raflet, rafling
UTTALE[ra`flə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk raffle 'kaste terninger; trekke lodd'; jf. fransk raffler, tysk raffeln 'rive (raskt) til seg'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, dialektalt
 kaste terninger
; trekke lodd
SITAT
  • naar vi fik maanedsgagen, pleiede vi gemeenlig rafle om hvo af os … der skulde tractere med chocolade o.s.v. hos conditor Zuwan
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 232)
dialektalt
 rive (til seg)
; rafse
SITAT